Tilbakeføring av Munch-maleriene

Etter tilbakeføringen av Munch-maleriene «Skrik» og «Madonna» til rette eier, Oslo kommune, har man de siste dager kunnet bivåne en offentlig debatt bl.a. basert på følgende ikke dokumenterte eller bekreftede forutsetninger:

• Politiet/påtalemyndigheten har inngått en avtale som innebærer straffefritak for enkeltperson(er) for grovt heleri i forbindelse med den befatning de har hatt med maleriene.
• Undertegnede må ha orientert Justisministeren (eller noen i hans nære krets) på forhånd om at politiet/påtalemyndigheten ville inngå en avtale med innhold som nevnt ovenfor.
• Det gir foranledning til følgende uttalelse fra riksadvokatens side: Enkelte etterforskingsmetoder, f. eks. infiltrasjon, provokasjon og vederlag til kilder er ikke lovregulert i Norge. Det er et bevisst valg fra lovgivers side og det er ingen tvil om at slike metoder både kan og må benyttes i et visst omfang. Anvendelsesområdet og vilkårene for bruk av denne type metoder har i mange år vært basert på instrukser fra riksadvokaten. I forbindelse med Stortingets behandling av bl.a. nye regler om adgangen til kommunikasjonskontroll, jf. lov av 3. desember 1999 nr. 82, redegjorde Riksadvokatembetet – på anmodning fra Justiskomiteen – bl.a. om de foreliggende vilkår for adgangen til å yte kilder vederlag for opplysninger. De synes å ha fått alminnelig tilslutning i komiteen og i Odelstinget. Retningslinjene ble deretter nedfelt i et rundskriv fra riksadvokaten av 20. april 2000. Fra rundskrivet hitsettes: «Å gi kilder vederlag for opplysninger er en lovlig etterforskingsmetode som har vært brukt i mange år. Metoden reiser særlige rettssikkerhetsproblemer.»

Straffbare forhold skal ikke henlegges eller nedsubsumeres som vederlag for informasjon. Den ordinære strafferettslige belønningsform er å påstå redusert straff begrunnet i at siktede har gitt viktig bistand under etterforskingen.»Instruksene i rundskrivet er bindende for politiet og påtalemyndigheten. I noen få tilfeller pr. år vil spørsmålet om hvilken belønning som gis for informasjon bli forelagt riksadvokaten med tilråding fra politiet og statsadvokaten. Jeg kan forsikre om at vi ved Riksadvokatembetet etterlever våre egne rundskriv. Belønning i form av henleggelser for ellers straffbare forhold gis ikke.  Ved slike spørsmål kan selvsagt heller ikke påtalemyndigheten binde opp andre myndighetsorganer, f. eks. Kriminalomsorgen som har ansvar for soningsforhold. Politiet og påtalemyndigheten har ikke bekreftet eller avkreftet at det er inngått noen belønningsavtale(r) i forbindelse med tilbakeføringen av de aktuelle bilder. Standpunktet må fortsatt opprettholdes. Årsakene til dette kan jeg ikke komme inn på her. Men spørsmålet om hvilke politiopplysninger fra tilbakeføringen av bildene som forsvarerne i Munch-saken skal få tilgang til, behandles for tiden av Borgarting lagmannsrett. Påtalemyndigheten avventer domstolens avgjørelse. Tilbakeføring av gjenstander fra straffbare handlinger er en del av etterforskingen. Etterforskingsmessige spørsmål hører under påtalemyndighetens ansvarsområde. Riksadvokaten er ikke underlagt Justisministeren i enkeltsaker. Det har vært ordningen i Norge siden 1890 og er bl.a. begrunnet i et ønske om at straffesaker ikke skal politiseres. Stortinget har en rekke ganger gitt sin tilslutning til ordningen. I min lange praksis ved Riksadvokatembetet har det ikke hendt at jeg har involvert skiftende Justisministre i behandlingen av enkeltsaker for der i gjennom å skaffe meg en slags politisk ryggdekning eller lignende. Dette gjelder også for de saker som år om annet behandles her med utgangspunkt i den «belønningsproblematikk» som er skissert ovenfor. Slik involvering ville vært i strid med den ordning som straffeprosessloven etablerer om påtalemyndighetens myndighet og ansvarsområde. Avslutningsvis henledes oppmerksomheten på den pressemelding politimesteren i Oslo sendte ut 4. september 2006 i forståelse med Oslo statsadvokatembeter og undertegnede. Ytterligere opplysninger vil ikke bli gitt herfra på det nåværende tidspunkt.

Tor-Aksel Busch
Oslo, den 9. januar 2007