Den høyere påtalemyndighet

Påtalemyndigheten i Norge har tre nivåer:

  • Riksadvokaten
  • Statsadvokatene
  • Påtalemyndigheten i politiet

De to førstnevnte nivåene utgjør Den høyere påtalemyndighet. Det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling – i politiet så vel som i Den høyere påtalemyndighet – ligger til riksadvokaten. Se mer informasjon om de enkelte nivåene i lenkene til høyre.

I de fleste tilfeller avgjør påtalemyndigheten i politiet tiltalespørsmålet, men en del alvorlige lovbrudd er tiltalekompetansen lagt til statsadvokaten eller riksadvokaten. De nærmere reglene om dette finnes i straffeprosessloven kapittel 7.

Selv om påtalemyndigheten opptrer som part i straffesaken, har den en objektiv rolle. For å ta ut tiltale må den påtaleansvarlige være overbevist om gjerningspersonens straffskyld, og dessuten være av den oppfatning at det kan føres tilstrekkelige bevis for straffeskylden i retten. Dersom beviskravet ikke er oppfylt, er det påtalemyndighetens plikt å stanse straffeforfølgningen.

Om lag 95 prosent av alle straffesaker som behandles i rettsapparatet, ender med domfellelse.

  • Mål og verdier

    Hovedmålet for Den høyere påtalemyndighet er å bidra til redusert kriminalitet ved målrettet og effektiv straffesaksbehandling, samtidig som kravene til høy kvalitet og rettssikkerhet ivaretas.

    • Strafferettssystemet, inkludert vår egen oppgaveløsning, skal til enhver tid tåle et kritisk lys
    • Det humane preget på strafferettspleien har en egenverdi, og må beholdes
    • Rettssikkerhet i vid forstand er av avgjørende betydning, også i et tillitsperspektiv
    • Det er ingen grunnleggende konflikt mellom god kriminalitetsbekjempelse og menneskerettigheter
  • Påtalemyndighetens uavhengighet

    Et tosporet system

    Ansvarsforholdene i politiet er todelt: Mens ansvaret for straffesaksbehandlingen ligger til riksadvokaten, har Politidirektoratet og Justisdepartementet ansvaret for administrative, økonomiske og polisiære spørsmål (som for eksempel forebyggende virksomhet og ordenstjeneste). Det er lovfestet i straffeprosessloven § 55 at påtalemyndigheten er uavhengig ved behandlingen av den enkelte straffesak. I bestemmelsen heter det at ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker eller omgjøre en påtaleavgjørelse. Denne uavhengighet innebærer at ingen utenfor påtalemyndigheten, heller ikke politiske myndigheter, kan gi instrukser om behandlingen av den enkelte straffesak.

  • Integrert påtale

    I Norge er første nivå i påtalemyndigheten integrert i politidistriktene som ledes av politimestrene. Fordelen med en påtalemyndighet i politiet er særlig at det legger til rette for et nært samspill mellom påtalejurister og polititjenestemenn under etterforskingen; en såkalt integrert og fremskutt påtalefunksjon. Påtalejuristen (ofte en politiadvokat) har gode forutsetninger for å klarlegge hvilke faktiske omstendigheter etterforskingen bør rette seg mot, mens politiets etterforskere på sin side er best rustet til å frembringe den etterspurte informasjon, gjennom blant annet ulike typer undersøkelser og avhør. Noen metoder for innhenting av informasjon krever dessuten påtalemyndighetens beslutning eller at domstolene samtykker, slik at påtalejuristen også av den grunn må trekkes aktivt inn i etterforskingen.

    Man finner en integrert påtalemyndighet i politiet også i Danmark, mens de fleste andre vestlige land, som for eksempel Sverige, har et skarpere administrativt skille mellom politi og påtalemyndighet. Men også i disse landene har påtalemyndigheten som regel en sentral rolle i etterforskingen.

    Les for øvrig om påtalemyndigheten i politiet her.

  • Spesialenheten og Generaladvokaten

    Spesialenheten for politisaker  har ansvaret for å etterforske, påtaleavgjøre og føre for retten saker om straffbare handlinger begått i tjenesten av i politiet og påtalemyndigheten. Enheten er etablert som et eget organ utenfor påtalemyndigheten, men har likevel påtalekompetanse på sitt område, jf. straffeprosessloven § 67 sjette til niende ledd og påtaleinstruksen kapittel 34. Riksadvokaten kan gi instrukser om og er klageorgan for  straffesaksbehandlingen i Spesialenheten.

    Generaladvokaten utfører oppgaver tillagt påtalemyndigheten i militære straffesaker. I tillegg er Generaladvokaten forsvarssjefens juridiske rådgiver, og er sammen med krigsadvokatene rådgiver for hele Forsvaret i straffe- og disiplinærsaker. Sammen med Krigsadvokaten for Sør-Norge og Krigsadvokaten for Nord-Norge utgjør Generaladvokatembetet Den militære påtalemyndighet. Riksadvokaten og statsadvokatene er overordnet påtalemyndighet også i saker som gjelder overtredelse av den militære straffelov.

  • Nyttige lenker
    • Økokrim er kompetansesenteret i politiet og påtalemyndigheten for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
    • Politidirektoratet har ansvaret for å lede og samordne politiet. Politiets straffesaksbehandling er det likevel riksadvokaten som har det overordnede ansvaret for.
    • Politi.no er politiets hjemmeside.
    • Domstoladministrasjonen er den administrative overbygningen for landets domstoler og jordskifteretter.
    • Lovdata er en privat stiftelse opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Lovdatas formål er å etablere og drive systemer for rettslig informasjon. Nettstedet gir gratis tilgang til bl.a. lover, sentrale og lokale forskrifter og nye høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser. Lovdata har dessuten en betalingsløsning for øvrige rettskilder.
    • Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, innvandring og integrering, domstoler, lovarbeid og polarområdene.
    • Regjeringen.no  regjeringen og departementenes hjemmeside..
    • Regjeringsadvokaten er statens advokatkontor i sivile saker. Embetet er prosessfullmektig for departementer i rettssaker, og bistår regjeringen og departementene i rettslige spørsmål. Regjeringsadvokatembetet er ikke en del av påtalemyndigheten.
    • Sivilombudet kontrollerer forvaltningen. Kontrollen utføres på grunnlag av klager fra borgerne om urett og feil som måtte være gjort av offentlig forvaltning.
    • Stortinget  er den norske nasjonalforsamlingen og lovgivende myndighet i Norge.
    • Eurojust er et samarbeid på statsadvokatnivå mellom land i Europa for å lette samarbeid i på tvers av landegrensene i straffesaker .
    • Europol er et europeisk politisamarbeid som har som hovedoppgave er å fremme samarbeid mellom politiet i de europeiske samarbeidslandene.

     

    Riksadvokatembeter i Norden


Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud

Tidligere riksadvokater er:
1889–1901 Bernhard Getz
1901–1904 Johan Blackstad
1906–1911 Harald Smedal
1911–1929 Peder Kjerschow
1928 Otto Backe
1929–1940 Haakon Ragnvald Olsen Sund
*
1945–1946 Sven Arntzen
1946–1967 Andreas Aulie
1968–1979 Lauritz Dorenfeldt
1979–1986 Magnar Flornes
1986–1997 Georg Fredrik Rieber-Mohn
1997– 2019 Tor-Aksel Busch
2019– Jørn Sigurd Maurud

* 1941–1945 Jørgen Kornelius Nordvik,
konstituert av det kommissariske statsrådskollegium

 

Riksadvokatembetet Statsadvokatembetene Påtalemyndigheten i politiet